La frem årets åpne trussel- og risikovurderinger

- Politikk må være kunnskapsbasert. Bedre kunnskap om truslene vi står ovenfor er viktige for å styrke Norges sikkerhet, og få fram tiltak som reduserer risiko. Disse vurderingene bidrar samtidig til at både offentlige og private virksomheter kan styrke egen motstandskraft, og dermed styrke norske sikkerhetsinteresser i tråd med Nasjonal sikkerhetsstrategi, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen deltok 6. februar på pressekonferansen der sjef for Etterretningstjenesten Nils Andreas Stensønes, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Beate Gangås og direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Arne Christian Haugstøyl presenterte sine vurderinger rundt aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Kunnskapen fra de tre tjenestene skal bidra til å øke befolkningens felles årvåkenhet, beredskap og forståelse.

- Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. God kunnskap om truslene vi står overfor er vesentlig når vi skal utarbeide politikk og tiltak som øker vår sikkerhet. Totalforsvarsåret 2026 handler om å stå sammen i en, mildt sagt, mer urolig tid. Når Forsvaret, sivile myndigheter, næringsliv, frivillige og befolkningen trekker i samme retning, blir vi i Norge bedre rustet til å møte både kriser i hverdagen, og de mest alvorlige scenarioene, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Forsvarsministeren trekker frem Russland som den største trusselen mot norsk og alliert sikkerhet.

- Russlands angrep på Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Ukraina er avhengig av omfattende militær støtte i deres forsvarskamp mot Russland. Norge er en ledende bidragsyter til Ukraina, politisk, militært, og humanitært. Det er viktig at Norge fortsetter å støtte Ukraina slik at en fredsløsning kan skje på ukrainske premisser, sier han.

PST understreker at etterretningstrusselen i Norge er betydelig, og forventer at fremmede stater vil bruke sammensatte virkemidler i Norge. Dette inkluderer cyber- og påvirkningsoperasjoner, sabotasje, rekruttering av menneskelige kilder, omgåelse av sanksjons- og eksportkontrollregelverket, samt sikkerhetstruende økonomisk virkemiddelbruk.

Mot dette trusselbildet gir NSM råd om hvordan myndigheter, virksomheter og enkeltpersoner bør beskytte seg. Rapporten inneholder derfor eksempler og anbefalte tiltak som norske virksomheter kan iverksette for å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.

- Uten å være bekymret, bør alle være forberedt. Både befolkningen, næringslivet og offentlige virksomheter bør gjøre seg kjent med trussel- og risikovurderingene, og utarbeide tilpassede risikoreduserende tiltak. Både private og offentlige virksomheter må ha planer for hvordan de kan opprettholde sin virksomhet ved krise eller krig, og vurderingene som ble lagt frem i dag kan være et hjelpemiddel, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Se pressekonferansen med fremleggingen av årets trusselvurderinger her.

Les rapportene her:

I den årlige rapporten «Fokus» gir Etterretningstjenesten sin analyse av trusselaktører og utviklingstrekk som tjenesten mener er særlig relevant for norsk sikkerhet i året som kommer.

PSTs årlige trusselvurdering er en analyse av ventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder, herunder terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.

NSMs årlige risikovurdering «Risiko» bidrar til å se sikkerhet i en større sammenheng. Myndigheter og virksomheter må beskytte seg mot truslene som Etterretningstjenesten og PST peker på i sine trusselvurderinger. Risiko 2025 beskriver hvordan.