Ny rapport om framtidens behov for digital kompetanse

Rapporten ble overlevert forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i dag.

- I Regjeringens plan for Norge er styrket konkurransekraft og nødvendig kompetanse høyt prioritert. Vi har store kompetansebehov på flere områder, og digital kompetanse er ett av dem. Regjeringen har allerede tatt flere grep for å utdanne flere innenfor teknologifag og realfag, og for å styrke forskning og utdanning innenfor KI og kvanteteknologi. Denne rapporten viser at årets store teknologisatsinger er viktige investeringer, og at vi må gjøre mer, sier Aasland.

Peker på utfordringer

Kompetansebehovsutvalget har sett på hvordan Norge kan lykkes med digital omstilling på kort og lang sikt - på en måte som bidrar til økt verdiskaping, digital suverenitet og økt inkludering.

Utvalget peker på utfordringer, blant annet disse:

• Stor knapphet på digital kompetanse i arbeidslivet. Norge kan ikke dekke behovet gjennom nyutdannede alene. Kompetanseutviklingen i arbeidslivet må også øke.
• Utdanningssystemet må bidra til bedre digital kompetanse. Særlig gjelder dette kompetanse i bruk av kunstig intelligens (KI) og kompetanse som gjør digital omstilling mulig.
• Økende behov for rask omstilling i arbeidslivet, særlig dersom arbeidsdelingen mellom menneske og maskin endrer seg raskt. De som underviser trekkes frem som særlig utsatt gruppe, fordi elever og studenter tar i bruk KI-verktøy uten at pedagogene forstår teknologien.

Anbefalinger for å lykkes med digital omstilling

Utvalget anbefaler seks områder som bør prioriteres for et kompetanseløft for digital omstilling:

• Styrke digital kompetanse - og utdanne flere. Norge trenger bedre generell, fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse.
• Styrke muliggjørende kompetanser. Kritisk tenkning, fagkompetanse, innovasjonsevne og digital forestillingsevne må kombineres med digital kompetanse for å utnytte teknologien ansvarlig.
• Mer ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet. Gapet mellom dagens kompetanse og framtidige behov er stort, særlig innen KI. Trepartssamarbeidet kan være sentralt for å utvikle og skalere tiltak.
• Fremme læring og kritisk tenkning. KI må brukes på måter som styrker læring og etisk bevissthet. Brukere må også forstå teknologien godt nok til å tolke resultater og identifisere svakheter.
• Bygge på styrkene i den norske modellen. Samarbeid mellom myndigheter og arbeidsliv trekkes frem som viktig for ansvarlig teknologibruk, omstilling og inkludering.
• Hindre utenforskap. Personer med svak tilknytning til arbeidslivet må få mulighet til å utvikle digital kompetanse. Tiltak som bransjeprogrammer og Fagbrev på jobb er viktige for å sikre inkludering.

Regjeringen satser på digital kompetanse

De siste årene har også regjeringen kommet med flere tiltak for å møte kompetansebehovet knyttet til digital omstilling. Det er tatt viktige grep gjennom opptaksmeldingen, regjeringen har prioritert opp viktige helsefaglige utdanninger og IKT, og kom i budsjettene for 2025 og 2026 også med en stor satsing på kvanteteknologi.

Fremover vil vi få viktig kunnskap fra de nyåpnede forskningssentrene på KI. Det vil vi også få fra det regjeringsutnevnte utvalget for KI i høyere utdanning, som kom med sin første delrapport før jul.