09/24/2025 | Press release | Distributed by Public on 09/24/2025 04:15
FNs generaldebatt startet tirsdag 23. september, og først ut var FNs generalsekretær, fulgt av presidenten i generalforsamlingen Annalena Baerbock, før de andre stats- og regjeringssjefene skal tale de neste dagene.
- Velg fred og samarbeid i stedet for kaos, poengterte FNs generalsekretær Guterres til verdens stats- og regjeringssjefer, da FNs generaldebatt startet tirsdag 23. september.
De pågående konfliktene i Gaza og Ukraina var sentrale temaer, mange ledere fordømte volden, ba om umiddelbar våpenhvile og krevde overholdelse av folkeretten.
Revitalisering av multilateralisme og omfattende reform av FN, spesielt Sikkerhetsrådet, herunder mangel på representasjon, klimatiltak, reform av den internasjonale finansarkitekturen for å støtte bærekraftsmålene, styringen av kunstig intelligens og utfordringene med global migrasjon var også gjengangere i talene.
Sentrale innlegg i generaldebatten
Palestina og situasjonen i Gaza var hovedfokus i mange av talene, og etter at USAs president hadde sagt sitt, mottok Indonesias president (som ikke har deltatt under høynivåuken siden FNs 70-års jubileum) klappsalver flere ganger for sin betoning av internasjonalisme, multilateralisme og «til enhver innsats som styrker FN», og sa «Vi er klare til å utplassere 20 000 eller enda flere av våre sønner og døtre for å bidra til å sikre fred i Gaza eller andre steder - i Ukraina, Sudan eller Libya».
Kongen av Jordan sa: «Nok et år. Nok en FNs generalforsamling, og nok en gang hvor jeg står foran dere for å ta opp det samme problemet: Midtøsten", han manet til fred og viste til at sikkerheten først vil komme når Palestina og Israel begynner å eksistere side om side, og det må skje gjennom tostatsløsningen.
Emiren av Qatar fordømte angrepet i Doha som en handling av «statsterrorisme» fra Israel som undergraver fredsbestrebelser, og bekreftet Qatars forpliktelse til meklingsinnsats sammen med Egypt og USA og oppfordret Sikkerhetsrådet til å håndheve en tostatsløsning, og oppfordret flere nasjoner til å anerkjenne staten Palestina.
Sør-Afrikas president fremhevet Sør-Afrikas G20-presidentskap, med fokus på likhet, solidaritet og bærekraft, og en global omdirigering av midler fra militærutgifter til sosial utvikling for å «kneble alle våpen overalt».
FNs generalsekretær Antonio Guterres viste til at verden er oversvømt av overlappende kriser - fra kriger og humanitære kriser til klimasammenbrudd - og ledere må nå bestemme seg for «hva slags verden vi velger å bygge sammen». Han understreket at «menneskerettigheter ikke er et dekorelement for fred - de er grunnfjellet», og sa at kampen for menneskerettigheter krever daglig kamp og politisk vilje. Drivstoffet for å oppnå menneskerettigheter og utvikling er gjennom bærekraftsmålene, men det er behov for finansiering, og bistandskutt skaper kaos. Hva angår teknologi og utvikling påpekte Guterres: «Teknologi må være vår tjener - ikke vår herre.»
Presidenten i generalforsamlingen Annalena Baerbock oppfordret til å ikke la kynikere misbruke FN ved å si at institusjonen er utdatert eller irrelevant, og spurte om det er FN som har sviktet når prinsippene i FN-pakten ignoreres.
- Det er ikke charteret som svikter,» og heller ikke FN som institusjon, sa hun. - Charteret er bare så sterkt som medlemsstatenes vilje til å opprettholde det, og til å holde overtrederne ansvarlige.
Brasils president Lula var som vanlig første taler, og fremhevet koblingen mellom multilateralisme-krisen og svekkelsen av demokrati man ser flere steder i verden. - Over hele verden prøver antidemokratiske krefter å underlegge seg institusjoner og kvele friheter, sa president Lula.
USAs president Donald Trumps nesten en time lange tale omfattet mange tema, hvor han påpekte at klimaendringer er den største bløffen i vår tid. Ellers hadde talen både innenrikspolitiske budskap med migrasjon som et tema, mens både FN, NATO og Europa fikk både ris og ros.
Statsminister Støre og utenriksminister Eide møtte FNs generalsekretær Antonio Guterres
Generalsekretæren takket for det betydelige samarbeidet og for vekten Norge legger på multilateralt samarbeid. Samtalen tok utgangspunkt i gårsdagens viktige møte i generalforsamlingen og effekten av at et stort antall land nå har anerkjent Palestina. Generalsekretæren viste til hvor viktig det var at Norge var tidlig ute i fjor sammen med Slovenia, Irland og Spania. Veien videre for Palestina og Ukraina ble også omtalt. Han viste også til president Trumps tale og sa at de to hadde hatt et godt møte i etterkant. På spørsmål om FNs krevende finansielle situasjon og arbeidet med FN-reform svarte Guterres at det er stor aktivitet i alle tre spor og at han var glad for å høre at medlemsland som Norge engasjerer seg for å støtte opp om arbeidet.
Høynivåmøte om bortførte ukrainske barn
Statsminister Støre deltok på høynivåmøte om bortførte ukrainske barn.
Det var full sal på Høynivåmøtet om bortførte ukrainske barn. Statsministeren la i sitt innlegg vekt på at vi måtte slutte opp om Genève- og barnekonvensjonene, og søke en løsning på situasjonen i Ukraina. Sterke historier ble gjenfortalt, og flere ledere viste til sine møter med traumatiserte barn.
Møte om reform av humanitærsystemet
Utviklingsminister Aukrust deltok på et møte om reformarbeidet i humanitær sektor, og la vekt på at folkeretten og de humanitære prinsippene må legges til grunn, staters og parters ansvar for beskyttelse viktigheten av et aktivt humanitært diplomati. Han tok også opp kvinners rettigheter og likestilling, behovet for å følge opp lokalisering og oppfordret givere til å prioritere flerårige og fleksible bidrag. OCHA redegjorde for de planlagte reformene og det var stor støtte for prosjektet blant medlemsland og organisasjoner som var tilstede. Innlegg fra en lokal ukrainsk organisasjon og en representant fra Tsjad understreket hvor viktig det er at alle bidrar til at reformen lykkes.
Statsministeren møtte FNs høykommisær for flyktninger
Statsministeren møtte også FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi, og drøftet situasjonen i Palestina og og UNHCRs arbeid, og høykommissæren viste til den krevende situasjonen for flyktninger og internt fordrevne og sa at den finansielle situasjonen gjorde det vanskeligere for UNHCR å beskytte og assistere folk i nød. Han takket for arbeidet Norge gjør og håpet at han kunne få til et avsluttende besøk i høst, for å møte samarbeidspartnerne i regjering, Storting og sivilt samfunn.
Statsministeren i Sikkerhetsrådet
På det ekstraordinære møtet i FNs sikkerhetsråd holdt statsministeren innlegg om situasjonen i Gaza, og understreket behovet for våpenhvile, drastisk forbedret humanitær tilgang og betingelsesløs løslatelse av gislene. Han la videre vekt på at et overveldende flertall av FNs medlemsland nå ser en tostatsløsning som eneste vei for å oppnå fred for både israelere og palestinere. En part har imidlertid nektet å engasjere seg - og dermed kunne nedlegge veto mot framgang.
- Det kan vi ikke leve med, sa statsministeren. - Nå er det viktig å bygge på den internasjonale støtten som ble vist på mandagens tostatskonferanse, ikke minst gjennom å mobilisere finansiell støtte til palestinske myndigheter. Han avsluttet med å oppfordre alle medlemslandene til å bidra.
Utviklingsministeren deltok i møte i GEAPP
Utviklingsministeren deltok på møte i Det globale lederrådet for det internasjonale energiinitiativet (Global Energy Alliance for People and Plan - GEAPP).
- Tilgang til elektrisitet var grunnlaget for det moderne Norge, var statsminister Støres videobudskap til GEAPP, som er en allianse mellom filantropiske stiftelser, land, internasjonale organisasjoner og næringsliv.
På møtet presenterte alliansen ideen om et nytt initiativ for å se på mulighetene som energiomstillingen gir i form av økonomisk utvikling og jobbskapning. Utviklingsminister Aukrust uttrykte støtte til GEAPPs nye initiativ, og påpekte at Norge fortsatt vil prioritere energi og klima - og holde bistanden på et høyt nivå. Han påpekte videre at vi ikke bare må fokusere på tilgang til elektrisitet for husholdninger, men også på næringslivet - som tross alt skaper arbeidsplasser.
Alliansen kan vise til gode resultater, og har mobilisert over USD 8,5 milliarder i investeringer som vil gi 91 millioner mennesker tilgang til elektrisitet og unngå 300 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslipp.
Møte om humanitært, utvikling og fredsarbeid
Utviklingsministeren deltok på et møte for å drøfte neksus mellom humanitært, utvikling og fredsarbeid, hvor han la vekt på styrket partnerskap mellom humanitære og utviklingsaktører i FN80-arbeidet for å styrke FNs respons. Deltakere fra Saudi Arabia, UNDP, OIC, Tyskland, Sveits og ECHO la også vekt på styrket partnerskap i det multilaterale systemet for å oppnå bærekraftsmålene.
Klima- og miljøministeren på møte om plastforurensning
Klima og miljøministeren oppfordret til å snakke om gode eksempler på sirkulær verdiskapning og hvordan flere nye alternativer til enkelte plastprodukter er bedre for forbrukeren i tillegg til bedre for miljø og helse, da han deltok på møte om plastforurensning i World Economic Forum sammen med ministre fra Storbritannia, Costa Rica, Canada i tillegg til representanter fra den Dominikanske republikk, Indonesia, Nestle og Coca-Cola. Fokus for møtet var nasjonale strategier for å stanse plastforurensning, og klima og miljøministeren understreket også viktigheten av å ferdigstille en global plastavtale.
Klima- og miljøministeren og samspillet mellom klima og natur
Klima- og miljøministeren deltok på et arrangement om samspillet mellom klima og natur, som var en ministerdialog i regi av Colombia og Tyskland der synergier mellom klima- og miljøpolitikk sto i fokus. Ministrene diskuterte hvordan dette både kan gjøres nasjonalt og i samarbeid mellom arbeidet til de ulike miljøkonvensjonene.
Statssekretær Kravik på rundebord om Pacific Resilience Facility
Statssekretær Kravik deltok på rundebord om det nye "Pacific Resilience Facility", som skal bidra til å gjøre stillehavsøyene mer robust mot effektene av klimaendringene. 15 ledere i Pacific Island Forum har undertegnet en avtale som etablerer fasiliteten. Så langt er det finansielle bidrag fra Australia, Irland og Tyskland. På rundebordet deltok representanter fra disse landene, samt for nåværende og potensielle nye partnere. Kravik la i sitt innlegg vekt på stillehavsøyenes betydning og de mange måtene Norge støtter stillehavsøyene på, herunder finansielt gjennom Det grønne klimafondet og Fondet for tap og skade. Det ble også godt mottatt at han signaliserte at Norge vurderer mulige bidrag til Pacific Resilience Facility.
Møte i FNs LHBTI-kjernegruppe
Utviklingsminister Aukrust deltok på møte FNs LHBTI-kjernegruppe, som er en uformell tverregional gruppe av FNs medlemsland, som jobber for å sikre universell respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter for alle, spesielt lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner, med fokus på beskyttelse mot vold og diskriminering.
Ministermøte om krisen på Haiti
Statssekretær Kravik deltok i det kanadisk-ledete ministermøtet om krisen på Haiti, og la vekt på betydningen av å styrke FNs arbeid med å overvåke og rapportere brudd på menneskerettighetene, og særlig det store omfanget av kjønnsbasert vold mot jenter og kvinner. Alle uttrykte dyp bekymring for den komplekse krisen som utspiller seg på Haiti, hvor voldelige gjenger fortsatt får operere relativt fritt. Det høye voldsnivået har forferdelige konsekvenser for sivilbefolkningen og gjør det vanskelig å gjenoppbygge tillit til myndighetene. Møtet kom med klare oppfordringer om at Sikkerhetsrådet må gi FN et tyngre mandat for å støtte haitiske myndigheter med å gjenopprette lov og orden, og bidra til utvikling. Dette var også del av det norske budskapet.