Nordmenns kunnskaper om kart og kompass er for dårlig: – Lær dere grunnleggende navigasjon

En fersk undersøkelse Nkom har fått utført, viser at under halvparten av den norske befolkningen mener de har gode kunnskaper med kart og kompass.

- Vi har blitt vant til at digitale tjenester alltid er tilgjengelige, men mange av tjenestene vi er avhengig av er koblet til satellittbaserte systemer slik som for eksempel GPS. Det er billig og effektivt, men kan også være sårbare for forstyrrelser. Derfor anbefaler vi alle bør kunne orientere seg med kart og ha dette som en del av egenberedskapen, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.

For at en GPS eller andre satellittbaserte navigasjonstjenester (GNSS) skal fungere, er de avhengig av radiosignaler fra verdensrommet. Blir disse signalene forstyrret (jammet) eller manipulert (spoofet), da kan man bokstavelig talt havne på ville veier.

Denne uken arrangeres Jammertesten på Andøya, der myndigheter, akademia og kommersielle selskaper tester hvor motstandsdyktig satellittbasertnavigasjonsutstyr som GPS er, mot forstyrrelser.

Les også: Fem år med Jammertesten har gitt gode resultater

Tror mange overvurderer egen evne

I fjor ba Nkom folk om å lære seg kart og kompass.

- Vi har de siste årene sett flere forstyrrelser i Øst-Finnmark. Samtidig har vi gjort oss veldig avhengige av satellittbaserte navigasjonsløsninger, og over tid bygget ned alternative løsninger. Når under halvparten av nordmenn klarer å finne veien uten mobilen, er det rett og slett for dårlig, sier Slette.

Undersøkelsen viser at nær 6 av 10 menn (56 prosent) tror de kan navigere i ukjent terreng ved hjelp av kart og kompass. Nær 4 av 10 kvinner er av samme oppfatning.

Slette tror mange overvurderer egne evner, og mener flere bør øve seg på kart og kompassbruk.

- Det at særlig mange menn har stor tro på seg selv, overrasker meg ikke. Jeg havner fort i den kategorien selv. Jammertesten viser hvor viktig det er ikke bare å kunne grunnleggende navigasjon i teorien, men også å øve regelmessig i praksis. Når GPS-en plutselig ikke virker, er det for sent å finne ut at kart- og kompassferdighetene ikke er så gode som man trodde, sier Slette.

Spørreundersøkelsen viser også at de mellom 18 og 29 år mener de er dårligst på kart og kompass, mens de over 60 år mener de er best.

- Dette er heller ikke er ikke veldig overraskende. De over 60 år har vokst opp i en tid uten digitale navigasjonshjelpemidler. Kanskje den eldre delen av befolkningen kan være en god beredskapsvenn og lære de yngre hvordan de bruker kart og kompass, sier Slette.

Les mer om myndighetens egenberedskapsråd for en krise der mobil- og internettdekning forsvinner: Slik forbereder du deg på at mobil og internett ikke virker