Astri Aas-Hansens tale på 25-årsmarkeringen for etableringen av Arkivet

(Sjekkes mot framføring)

Kjære venner av Arkivet,

Gratulerer så mye med 25-årsmarkeringen på denne historiske dagen.

Årets 8. mai har vært, som så mange ganger før, en dag for både ettertanke og takknemlighet for kampene som er kjempet og menneskene vi har mistet. Deriblant de 162 personene i Agder som mistet livet i tysk fangenskap.

Jeg er glad for å ha fått tilbringe denne viktige dagen her i Kristiansand, og at jeg nå får dele denne stunden sammen med dere.

Attpåtil i slutten av Demokratiuka her i byen. Og på styreleder Norunn Benestads siste dag. Takk for innsatsen du har lagt ned! Din tilknytning til dette stedet er ekstra spesiell.

Jeg er også glad for at besøk fra skoleelever har vært en naturlig del av jubileumsdagen. Det er svært gledelig at alle og i alle aldersgrupper på Sørlandet har et sted å møtes for å lære og reflektere. Men særlig viktig er det å tilrettelegge denne læringen for de unge. Arkivet gir morgendagens voksne et rom til å ta de vanskelige samtalene i. Det vil jeg takke dere for.

For, som vi vet: De vanskelige samtalene blir ikke mindre viktige. Flere steder rundt oss legges demokratiske verdier under press, og økende polarisering og et tøft offentlig ordskifte bidrar til splittelse og mistillit både til myndigheter og mellom enkeltmennesker.

Vi er heller ikke skånet for utviklingen her hjemme. PST melder at stadig yngre personer i Norge radikaliseres til ekstremisme, og mange unge blir eksponert for svært voldelig materiale på nett. Det er grunn til bekymring for utviklingen i enkelte ekstreme nettfora.

Dette er selvfølgelig svært alvorlig. Men nettopp fordi det er alvorlig, er jeg desto mer fornøyd med at nettopp Arkivet blir vertskap for et nytt, nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Her vil kommuner, politi og helse, og andre som jobber i førstelinjen, få verdifull veiledning. Det vil også bli en ressurs for pårørende. Dermed blir det nye senteret et sentralt bidrag i forebyggingsarbeidet, og Arkivet blir enda mer slagkraftig i arbeidet for et mer opplyst samfunn. Slik at vi får færre ofre. Og dermed færre pårørende.

Vi trenger nemlig ingen flere eksempler på hvor dyp tragedien først kan bli når farlig tankegods får nok fotfeste. Dette blir vi ikke bare minnet på i dag, 8. mai. I sommer markerer vi også at det er 15 år siden 22. juli-terroren.

Nylig flyttet jeg og resten av Justisdepartementet inn i den nye Høyblokka i Oslo, for første gang siden angrepene. Og like utenfor de mange vinduene våre, reises det nye minnesmerket. Det er selvfølgelig viktig for alle som husker dagen, men ikke minst for kommende generasjoner som ikke ennå er her.

I disse dager publiserer også AUF, i samarbeid med den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og LO, et sterkt prosjekt og en videoserie, som heter «77 historier». Her bidrar mennesker med ulik bakgrunn og ulike politiske meninger.

Ett av de viktigste budskapene i dette prosjektet, som jeg for øvrig anbefaler alle å oppsøke, er betydningen av sannhet. Om å snakke sant om hvorfor disse uskyldige menneskene ble drept. Noe av det farligste som kan skje, er nemlig å havne i en situasjon der sannhet blir et slags definisjonsspørsmål.

Akkurat dette gjør Arkivet sitt for å bekjempe. Her står fakta og sannhet i sentrum. Ikke tenk smått om verdien av det.

Og dette er viktig å si: Det finnes mange gode krefter som bidrar til å dra oss i riktig retning. Som justisminister møter jeg mange kloke mennesker, for eksempel dere, som snakker godt om verdiene av samhold og fellesskap. Og at et tidligere Gestapo-hovedkvarter som dette kan utvikles til et fredssenter, gir jo mye håp i seg selv.

I år markerer vi også Totalforsvarsåret, der hele Norge forbereder seg på hvordan en best kan håndtere en krise, og i verste fall krig.

Under åpningen hørte jeg enda en klok stemme. Her snakket Rahel Beraki om et annet knutepunkt for demokratiet, nemlig bibliotekene.

Hun sa:

«Å ta vare på kulturarven er ikke et luksusprosjekt for fredelige tider, men en nødvendig del av samfunnets motstandskraft».

Det samme gjelder for arbeidet med å fremme demokrati og menneskerettigheter. Det kan aldri bli et luksusprosjekt.

Som sagt: Det blir, tvert imot, et stadig viktigere samfunnsoppdrag. Og Arkivet er en naturlig del av Totalforsvarsåret, ved å styrke vår demokratiske beredskap.

Og gjennom erkjennelsen av at frigjøring er et stadig pågående arbeid som fortsetter i vår egen tid, som dere så fint sier det selv.

Arkivet har løst samfunnsoppdraget på en strålende måte de siste 25 årene. Nå fortsetter utviklingen. Dere har fått status som forskningsinstitusjon. Og selv om dere allerede har fortalt mange historier, jobber dere stadig med å løfte frem historier som i liten grad har blitt delt tidligere.

Dette arbeidet er viktig.

Jeg er sikker på at dere vil bli en positiv kraft å regne med også de neste 25 årene.

Gratulerer med dagen og nyt resten av kvelden.