Foreslår ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet

Departementet foreslår i Prop. 167 LS (2024-2025) en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet. Lovforslaget bygger på Verdipapirlovutvalgets utredning (NOU 2021: 10) og gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning i norsk rett.

Folkefinansiering kan være et alternativ til tradisjonelle banklån og finansiering i verdipapirmarkedet. Folkefinansieringsforordningen fastsetter et samlet rammeverk for lånebasert og egenkapitalbasert (investeringsbasert) folkefinansiering av næringsvirksomhet. Forordningen har som mål å legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, og samtidig ivareta investorbeskyttelsen gjennom blant annet informasjonskrav.

Forordningens informasjonskrav overlapper langt på vei med dagens gjeldende regulering i Norge. I lovforslaget er det i tråd med forordningens mål om å samle og tilpasse regelverket for folkefinansiering av næringsvirksomhet, foreslått en mer samlet regulering i den nye loven.

Lovforslaget inneholder for øvrig regler om at tilbydere av folkefinansieringstjenester må ha konsesjon og oppfylle krav til hvordan virksomheten skal drives og gir omfattende regler om investorbeskyttelse. Det stilles blant annet krav om at investorene skal få god informasjon om risiko, og at det skal gjøres vurderinger av om investeringene passer for den enkelte investor.

Folkefinansieringsplattformer skal fortsatt være underlagt tilsyn av Finanstilsynet, og lovforslaget inneholder regler om dette.

Den nye loven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at tilbyderne kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området.

Folkefinansieringsforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 2. februar 2024, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke. Departementet foreslår i proposisjonen at Stortinget samtykker til at rettsakten innlemmes i EØS-avtalen.