10/14/2026 | Press release | Distributed by Public on 10/14/2026 01:49
Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring "NOU 2026:8 Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet". Datatilsynet påpeker at forslagene i utredningen vil ha personvernkonsekvenser.
- Vi i Datatilsynet er tydelige på at dette lovforslaget innebærer en betydelig utvidelse av delingsadgangen sammenlignet med dagens lovverk, og dermed har store personvernkonsekvenser, sier juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet Stine Granby Sorknes.
En ekspertgruppe har utredet behovet for tiltak for bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet som begås av barn og unge, vold og overgrep i nære relasjoner og voldelig ekstremisme.
Les pressemeldingen om bakgrunnen for utredningen (regjeringen.no).
I utredningen er det blant annet forslag til lov om deling av personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger for å forebygge bestemte former for kriminalitet.
Gruppen har gjort et grundig og omfattende arbeid med å belyse personvernkonsekvensene av det nye lovforslaget. Utredningen fremhever viktigheten av at både nødvendighet og forholdsmessighet blir vurdert før informasjonsdelingen kan skje. Det er også vurdert som helt sentralt for de personene som kan få delt sine taushetsbelagte personopplysninger at de får anledning til å medvirke i spørsmålet om opplysningene skal deles, og eventuelt også hva som vil deles.
- Vi anerkjenner formålene bak forslaget og behovet for bedre og mer innrammet informasjonsdeling mellom organene i en felles lov. På enkelte punkter bør disse rammene imidlertid fremgå enda tydeligere av selve loven, eventuelt gjennom forskrift. Dette er særlig viktig ettersom vilkårene er skjønnsmessige, formålene er vidt formulerte og kriminalitetsområdene i stor grad er ulikeartede, understreker Granby Sorknes.
Datatilsynet mener reguleringen mellom de ulike kriminalitetsområdene bør differensieres. Dersom vilkår og vurderingstemaer har et for vidt og uavklart anvendelsesområde, vil det etter vår erfaring medføre en risiko for både overdeling og underdeling av informasjon.
Vi har også kommet med innspill til at delingen skal kunne skje med politiet, inkludert Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I forslaget er de tydelig på at deling ikke skal skje når formålet er etterforskning av straffesaker. Datatilsynet mener likevel at departementet bør se nærmere på formuleringer som i større grad vil sikre at loven ikke undergraver de rettsikkerhetsgarantiene som finnes i blant annet straffeprosessloven.
Overordnet har Datatilsynet også bemerket at dette lovforslaget er en del av en lang rekke forslag til hjemler hvor formålet er å blant annet forebygge ulike typer kriminalitet. Disse forslagene gir grunnlag for informasjonsdeling og begrensninger i taushetsplikten mellom offentlige organer.
- Vi mener det er behov for å se på disse reguleringene av delingshjemler og unntak fra taushetsplikten mer overordnet og i sammenheng. Samlet sett kan delingsreglene medføre en risiko for en nedkjølningseffekt for ytringsfriheten. Det kan også svekke tilliten både enkeltpersoner og samfunnet har til at taushetsbelagte personopplysninger ikke blir delt videre uten tydelige og klare rammer, sier Granby Sorknes.
Les mer om utredningen og se andre høringssvar på regjeringen.no