Klimafinansiering: Målet om dobling er nådd for tredje år på rad

- Klimafinansiering er avgjørende for at utviklingsland skal kunne kutte utslipp, tilpasse seg klimaendringer og å omstille økonomiene sine. Det er helt nødvendig for at verden skal nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming. Norge viser vei med å øke klimafinansieringen i 2024, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust

Under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 forpliktet Norge seg til å doble sin klimafinansiering fra 7 milliarder kroner i 2020 til 14 milliarder kroner innen 2026. Dette er en del av Norges bidrag for å bekjempe klimaendringer og støtte utviklingsland med klimatilpasnings- og utslippsreduksjon.

Utviklingsland er ofte mest sårbare for klimaendringer. Samtidig har de gjort minst for å forårsake utslippene. Mange utviklingsland mangler dessuten penger til å gjennomføre nødvendige klimatiltak.

- Økt støtte til klimatilpasning og forebygging av katastrofer må stå sentralt i utviklingssamarbeidet og det globale klimaarbeidet. Slik støtte er ikke bare en investering i motstandskraft mot klimaendringer, men også et viktig bidrag til økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon. Robuste samfunn står sterkere i møte med kriser og får bedre forutsetninger for bærekraftig vekst, sier Aukrust.

I 2024 kom en betydelig del av veksten i norsk klimafinansiering fra mobilisering av privat kapital gjennom Norfunds investeringer. Norfund er ledende på egenkapitalinvesteringer i utviklingsland, og denne tilnærmingen er særlig egnet til å mobilisere privat kapital til klimavennlige prosjekter, fordi den reduserer risiko og tiltrekker seg flere investorer. Tallene på mobilisert kapital varierer imidlertid fra år til år.

Under klimaforhandlingene i november 2024 i Baku ble det enighet om et nytt globalt klimafinansieringsmål til utviklingsland på minst 300 milliarder USD årlig innen 2035.