Vi må tørre å gjøre nye ting – og slutte med det gamle

- Jeg skjønte at det jeg likte best, var det biologiske. Da ble veien til medisin ganske naturlig, sier Asgeir Amundsen.

I dag er han seksjonsleder og håndortoped ved Sykehuset Østfold. Han leder et fagmiljø som er blant de fremste i landet og som får pasienter henvist fra hele Norge.

Asgeir vokste opp i Moss, og veien inn i medisinen var ikke helt rett fram. Han tok først noen fag, startet så på psykologi, men kjente etter hvert at det var noe annet som trakk mer.

- Psykologi var spennende, men også litt vanskelig å få tak på. Jeg likte bedre det konkrete som nervesystemet, hjernen, det som faktisk skjer fysisk.

Han søkte medisin i Oslo og kom inn. Etter studiet startet spesialiseringen, og tidlig kjente han at kirurgi var riktig retning.

- Jeg hadde lyst til å jobbe med noe hvor jeg kunne bruke hendene, og hvor du raskt ser resultater.

Tre år på Ullevål sykehus ga nettopp det. Her jobbet han med traumatologi - de store, akutte skadene.

- Det er jo litt sånn som på film. Helikoptre på taket, alarmer som går og ting som haster skikkelig. Det er en egen puls der.

Men det var ikke nødvendigvis der han skulle bli.

Valget falt etter hvert på håndkirurgi. Ikke fordi det var én tydelig vei, men fordi det samlet mye av det han syntes var mest interessant.

- Det er et utrolig allsidig fag. Du jobber med nerver, sener, skjelett, bløtvev - og ofte alt på én gang.

Han beskriver et fag der man aldri blir ferdig utlært. En håndskade kan være kompleks, og krever presisjon, breddekompetanse og evne til å se helheten.

- Folk tar seg for når de faller. Det er blant annet derfor så mange opplever å få håndskader. Og når det først skjer, må du kunne håndtere alt fra blodårer til nerver og knokler.

Det var også her han møtte fagmiljøet som skulle trekke ham tilbake til Østfold.

Ved Sykehuset Østfold var håndkirurgien i ferd med å bygges opp. En tydelig faglig leder i Jan Ragnar Haugstvedt, et sterkt internasjonalt nettverk og en ambisjon om å ligge langt fremme, gjorde inntrykk.

- Jeg hadde veldig tro på det prosjektet. Det var en mulighet til å være med å utvikle noe.

Han valgte å reise tilbake til Østfold og har siden vært med på å bygge videre på det som i dag er et av landets sterkeste miljøer innen håndkirurgi.

I dag består seksjonen av sju overleger, og tar imot pasienter fra store deler av landet, særlig innen avansert kikkhullskirurgi.

- Vi får mange henvisninger på det som er litt mer komplisert. Det er jo gøy - det betyr at det vi gjør blir lagt merke til.

Et viktig vendepunkt kom da Asgeir reiste til Mayo-klinikken i USA som er regnet som et av verdens ledende sykehus innen håndkirurgi.

- Der er det mange veldig flinke folk. Du kan nesten ikke lese en fagartikkel uten at Mayo er nevnt. Det er en enorm tradisjon og kompetanse der.

Oppholdet ble preget av pandemien, men også av nye måter å lære på. Digitale forelesninger med noen av verdens fremste kirurger ble en del av hverdagen.

- Jeg hadde masse å gjøre, så selv om det ble pandemi og veldig annerledes enn jeg trodde på forhånd, fikk jeg stort utbytte av oppholdet.

Med seg hjem tok han både konkret fagkunnskap og en litt annen måte å tenke på. Asgeir tok doktorgraden på Universitetet i Oslo som var basert på artiklene fra perioden han var i USA.

- De er flinkere til å sette seg tydelige mål. Ikke bare tenke det, men si det høyt. Både som sykehus og som individer. Vi kunne sikkert lært noe av dem.

I dag er det nettopp utveksling av kunnskap som preger miljøet i Østfold. De reiser ut, inviterer eksperter inn og tar imot både norske og internasjonale kolleger som vil lære.

- Vi må gi noe for å få noe tilbake. Det er sånn faget utvikler seg. Vi lærer også mye av dem som kommer til oss for å få ny kunnskap.

- Jeg er veldig glad i faget, og litt mindre glad i papirarbeid, smiler Asgeir.

Arbeidshverdagen som håndkirurg er variert. Den kan bestå av alt fra planlagte operasjoner til akutte inngrep, ofte med stor kompleksitet.

Kikkhullskirurgi er et av områdene hvor miljøet i Østfold har markert seg spesielt. På dette området er Sykehuset Østfold best i landet. Intet mindre.

- Det har vært en lang læringskurve. Du må først lære deg å se, så forstå hva du ser - og til slutt vite hva du skal gjøre med det.

Metoden gir mindre inngrep for pasientene, men stiller høye krav til kirurgens ferdigheter. Det er også et område hvor ikke alle sykehus har samme erfaring.

- Vi har brukt mye tid på å lære oss kikkhullskirurgi som metode. Det må øves på, og det er nok en av grunnene til at vi ligger langt fremme.

Samtidig er han tydelig på at det ikke bare handler om teknikk.

- Det er et ekstremt teamarbeid. Du er helt avhengig av de rundt deg.

Siden 2021 har han vært seksjonsleder. Det gir mulighet til å påvirke retning, utvikling og kultur.

- Det er gøy å kunne forme seksjonen, og legge til rette for at folk skal trives og utvikle seg.

Men han legger ikke skjul på at det også har en bakside.

- Jeg er veldig glad i faget. Mindre glad i e-poster og skjemaer.

Likevel er det én ting han trekker fram som helt avgjørende:

- Vi har en veldig fin gjeng. Vi er samkjørte faglig, og vi har det hyggelig på jobb. Det er utrolig mange flinke og fine folk her. Det betyr mye for min egen trivsel og samholdet i seksjonen.

Selv om miljøet er ambisiøst, er tonen jordnær. Han er ærlig på at det ikke alltid ligger i den norske kulturen å snakke høyt om store mål.

- Vi er litt mer forsiktige enn amerikanerne. Men jeg ser jo at det å definere mål faktisk kan hjelpe deg å nå målet. Og kommer du ikke helt i mål, så har du kommet langt på vei.

Ambisjonen framover er likevel tydelig: å fortsette å utvikle fagmiljøet, ta i bruk nye metoder - og samtidig holde fast ved det som fungerer.

- Du kan ikke bare legge på nytt hele tiden. Du må også rydde litt i det gamle. Vi er flinke til å hele tiden utvikle oss, men også fjerne gamle rutiner.

Og pasientene er det alt handler om. De fleste kommer fra Østfold. Men noen kommer langveisfra, for å få behandling de ikke får andre steder.

- Det er motiverende. Det gjør at vi kan utvikle oss videre.

Når han ser framover, er det ingen planer om å gjøre store endringer.

- Jeg har ikke noen sånne voldsomme planer. Det er egentlig bare å fortsette.

Fortsette å operere. Fortsette å utvikle faget. Fortsette å forske. Fortsette å bygge et miljø som både lærer og lærer bort.

Og kanskje viktigst: fortsette å gå på jobb et sted han trives.

- Det er en viktig motivasjonsfaktor. At du har gode folk rundt deg.

Det er nettopp derfor han blir.

- Å ha et godt team med hyggelige kolleger, er den viktigste motivasjonsfaktoren, mener Asgeir Amundsen.