Rettsakter innlemmet i EØS-avtalen 5. desember

Med dette er etterslepet av rettsakter etter møtet på 528 rettsakter, sammenlignet med 599 rettsakter etter komiteens forrige møte, i oktober.

EØS-avtalen sikrer at norske bedrifter og borgere har like vilkår som bedrifter og borgere fra EUs medlemsland i EUs indre marked.

En forutsetning for at Norges deltakelse i det indre marked er at EUs regelverk som berører det indre marked fortløpende tas inn - innlemmes - i EØS-avtalen.

Disse innlemmelsene skjer i EØS-komiteen, som består av Norge, Island, Liechtenstein og EU. Komiteen møtes normalt åtte ganger i året i Brussel. Norges EU-delegasjon i Brussel representerer Norge i komiteen.

Mange av rettsaktene som ble innlemmet i dag omhandler matområdet, samt klima og miljø. Enkelte rettsakter har ingen konsekvenser for norsk lovgivning, mens andre krever endring av forskrift eller lov i Norge. Enkelte av rettsaktene er derfor innlemmet med forbehold om Stortingets godkjenning.

Ferrolegeringer

På vegne av EØS/EFTA-landene tok Island, som har formannskapet, opp saken om ferrolegeringer og prosessen rundt konsultasjonene som skal foregå i EØS-komiteen hver tredje måned fremover.

Etterslepet

De EØS-relevante reglene som er vedtatt og har trådt i kraft i EU, men som enda ikke er innlemmet i EØS-avtalen, blir en del av det såkalte etterslepet.

Størrelsen på etterslepet varierer over tid. På den ene siden vil rettsakter fjernes fra etterslepslisten når de innlemmes i EØS-avtalen i EØS-komiteen, som i dag.

På den andre siden vil nye rettsakter komme til listen når vedtatt EU-lovgivning som også skal gjelde for EØS/EFTA-landene, trer i kraft i EU. Det vil derfor alltid være et visst etterslep.