Vi vil at norske flaskehalsinntekter skal bli i Norge

EU-kommisjonen har lagt frem forslag til endringer som blant annet innebærer kutt i flaskehalsinntektene i Norge. Et forslag som Arbeiderparti-regjeringen er uenig i.

Når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, oppstår det vi kaller flaskehalsinntekter. Innad i Norge blir disse flaskehalsinntektene i sin helhet brukt til å redusere nettleien for folk og bedrifter. Denne ordningen, som hittil har ført til om lag 10 milliarder kroner i redusert nettleie, er viktig for Arbeiderparti-regjeringen.

I desember la imidlertid EU-kommisjonen fram forslag til endringer i sitt regelverk for transeuropeisk energiinfrastruktur og konsesjonsprosedyrer - også kalt «nettpakken». Her foreslår EU-kommisjonen at 25 prosent av flaskehalsinntektene heller skal benyttes til å finansiere felles EU-prosjekter andre steder i Europa. Det er et forslag Arbeiderparti-regjeringen er uenig i. Vi mener at flaskehalsinntektene som genereres av innenlands handel mellom våre budområder skal komme folk og bedrifter i Norge til gode - ikke sendes ut av landet.

Videre, foreslår EU-kommisjonen en mer sentralisert styring av nettutbyggingen i Europa og tiltak for mer effektive konsesjonsprosedyrer for utbygging av fornybar energi og nett. Det er positivt at EU bidrar til å bygge ut og sikre energiinfrastrukturen i Europa, men for Arbeiderparti-regjeringen er det grunnleggende at hvert enkelt land fortsatt må ha nasjonal kontroll og myndighet til å beslutte utviklingen av egne strømnett og mellomlandsforbindelser - og at disse tiltakene ikke skal gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljømessige konsekvenser.

Uten å forskuttere EUs prosesser er det viktig å påpeke at det er langt fra sikkert at dette forslaget vil bestå i sin nåværende form. Dette er et forslag fra EU-Kommisjonen, EUs utøvende organ, som nå skal forhandles av EUs 27 medlemsland - før det deretter må godkjennes av de folkevalgte i Europaparlamentet. Og først når behandlingen innad i EU er ferdig, vil vi på norsk side vurdere om dette er EØS-relevant regelverk som vi er forpliktet til å ta inn, og hvilke tilpasninger som eventuelt kan være aktuelle for Norge.

Det er altså en lang vei fra dette forslaget som nå er fremmet av EU-kommisjonen, til en eventuell innlemmelse i EØS. Og Arbeiderparti-regjeringen vil bruke tiden godt til å si klart ifra hva vi mener til EU, og forsvare norske interesser. Vi er heller ikke alene i å være uenige i forslaget. I flere EU-land, blant annet Sverige, er det reist betydelige innvendinger til forslaget. Alle norske aktører som har synspunkter på dette bør også benytte mulighetene de har til å påvirke. Det er ikke noe som er endelig bestemt i denne saken.

Avslutningsvis er det verdt å påpeke at flere av forslagene i nettpakken er positive, noe også mange av høringssvarene i den norske høringen illustrerer. Det er behov for raskere og mer forutsigbar utbygging av nett i Europa, og effektiv bruk av nettet. Samtidig gjør vi mye på norsk side allerede, både for å sørge for en mest mulig effektiv utnyttelse av nettet vårt, og raskere nettutvikling. Vi har forenklet og gjort endringer i regelverket for å øke tempo i konsesjonsbehandlinger og etablert hurtigspor av godt forberedte nettsaker. Vi har også økt bevilgningene til NVE for å øke saksbehandlingskapasiteten for konsesjonssaker og jobber med videre digitalisering av prosessene.

Det er viktig for Arbeiderparti-regjeringen å bygge mer kraft og nett raskere, og å forsvare norske interesser i møte med EU. Det gjør vi nå.