Skal gjøre Norge mer motstandsdyktig: Tre kritiske samfunnsområder prioriteres i den første langtidsplanen for sivil beredskap

- Arbeidet med å gjøre Norge motstandsdyktig og med å styrke beredskapen er en av regjeringens hovedprioriteringer i tiden fremover. Vi vil ha raskt framdrift, og derfor prioriterer vi nå disse tre konkrete områdene som vil styrke Norges beredskap for krise og krig. Kraftforsyning, digital infrastruktur og transport er forutsetninger for at nesten alle andre kritiske samfunnsområder skal fungere, som matforsyning, finansielle tjenester og helse- og omsorg, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Langtidsplanen for sivil beredskap er ett av de sentrale tiltakene som ble løftet frem i Totalberedskapsmeldingen, som ble lagt frem i januar. Totalberedskapsmeldingen tar utgangspunkt i dagens svært krevende sikkerhetspolitiske bilde, og understreker at Norge må være forberedt på de verste sitasjonene vi kan tenke oss, også krig. Det samme understrekes i Nasjonal sikkerhetsstrategi.

Derfor vil den første langtidsplanen fokusere på beredskap for alvorlig kriser og krig, og ha et særlig fokus på de tre samfunnsområdene kraftforsyning, transport og digital infrastruktur.

- En sikker kraftforsyning er helt grunnleggende for et motstandsdyktig Norge. I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen er arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen en hovedprioritet i Energidepartementet. Totalberedskapsmeldingen peker på flere tiltak, og sammen med NVE arbeider vi med oppfølgingen av meldingen. Dette skjer blant annet gjennom tydeligere og skjerpede krav til sikkerhet, slik at kraftforsyningen er rustet for alvorlige kriser og krig, sier energiminister Terje Aasland.

- Transport er viktig for totalforsvaret vårt, og for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig. Transportsystemet skal støtte opp under militære behov for forflytting av både personell og materiell. Ved å satse på velfungerende veier og jernbane bidrar vi til gode hverdagsreiser, men vi styrker også beredskapen for alvorlige kriser og krig, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

- Digital infrastruktur må fungere når krisen inntreffer. Å holde mobil- og bredbåndsnett oppe er helt avgjørende for at digitale løsninger og tjenester skal fungere. Derfor dobler vi pengebruken til 400 millioner i regjeringens sikkerhetsplan for en trygg, digital infrastruktur, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Innenfor hvert av de tre samfunnsområdene vil det i løpet av første halvår 2026 bli gjennomført tilstandsvurderinger av to avgjørende faktorer:

• Sektorens evne til å understøtte militær innsats.
• Sektorens evne til å opprettholde grunnleggende funksjonalitet i sivilsamfunnet i alvorlige kriser og krig.

- Når vi styrker arbeidet med beredskapen for alvorlige kriser og krig, styrker vi samtidig beredskapen for hverdagshendelser, som flom, skred og trafikkulykker. Det er i all hovedsak de samme beredskapsressursene vi benytter for alle typer hendelser. De menneskelige ressursene er avgjørende her, derfor vil også tilgang til relevant personell være en del av myndighetenes arbeid, sier justis- og beredskapsministeren.

Langtidsplanen skal utarbeides i løpet av 2026. Planen skal danne grunnlag for regjeringens strategiske prioriteringer i arbeidet med sikkerhet og beredskap, basert på tilstandsvurderingene.

Vurderingene vil basere seg på:

• Strategiske dokument innenfor det enkelte samfunnsområde, slik som Nasjonal transportplan.
• Forsvarets forventninger til sivil støtte.
• NATOs forventninger til vertslandsstøtte. Det vil si vår evne til å kunne ta imot allierte styrker og tilby dem nødvendig hjelp for at de skal kunne gjennomføre sine militære oppdrag, som mottak av allierte, forlegning, forpleining, lagring av utstyr mm.

Den første langtidsplanen vil danne grunnlag for senere langtidsplaner for sivil beredskap. Disse vil favne flere kritiske samfunnsområder, som helse- og omsorg, matforsyning, drivstofforsyning, finansielle tjenester og vann og avløp.

Justis- og beredskapsdepartementet har en pådriverrolle i arbeidet med langtidsplanen. Den enkelte sektor er ansvarlig for å følge opp sine områder.