Israel/Gaza: UDs evaluering av krisehåndtering høsten 2023

Evalueringen belyser hvilke vurderinger som lå bak utenrikstjenestens respons senhøsten 2023, blant annet tiltak, resultater, dilemmaer og ressursbruk. Rapporten trekker frem lærdommer fra denne krisehåndteringen, og ser dem i sammenheng med tidligere kriser som utenrikstjenesten har håndtert.

Håndteringen av den fortsatt pågående krigføringen i Gaza, det norske arbeidet for å bidra til en slutt på lidelsene for sivilbefolkningen gjennom en våpenhvile, full humanitær tilgang og løslatelse av gislene, samt det langsiktige arbeidet for en tostatsløsning er ikke en del av rapporten.

Krisehåndteringen som følge av krigen mellom Israel og Hamas er en av de mest langvarige og ressurskrevende utenrikstjenesten har gjennomført siden opprettelsen av UDs kriseorganisasjon i 2005. Dagen etter angrepet på Israel 7. oktober ble det satt krisestab i UD, og arbeidet startet med å hjelpe norske borgere med utreise, først fra Israel, deretter fra Gaza. Først to måneder senere ble krisestaben avviklet.

Utenrikstjenesten var involvert i krisen på en rekke områder - utenrikspolitisk, humanitært, konsulært, ressursmessig og med hensyn til sikkerhet for egne medarbeidere. I de to månedene den mest akutte håndteringen pågikk, deltok om lag 110 ansatte fra utenrikstjenesten i den døgnkontinuerlige konsulære krisestaben, i tillegg til 40 medarbeidere fra forsvars-, justis- og helsesektoren. Mange medarbeidere i berørte departementer var også involvert i arbeid med prinsipielle avklaringer og samarbeid mellom departementer og etater.

Det er viktig å påpeke at selv om krisestaben ble avviklet etter to måneder, har evakueringen fra Gaza fortsatt så lenge rammebetingelsene har gjort det mulig. Den seneste assisterte utreisen ble gjennomført sommeren 2025.

Oppsummert viser evalueringen at utenrikstjenesten har trukket mye lærdom fra håndtering av tidligere kriser og ytterligere profesjonalisert sin krisehåndtering, også når det gjelder forbedret kriseledelse og samarbeid med eksterne partnere.

Inntrykket er at krisehåndteringen samlet sett var vellykket, tross svært krevende forhold. Stor innsats fra alle involverte og læring fra tidligere kriser bidro til dette. De tilgjengelige ressursene i det norske apparatet for krisehåndtering dro i samme retning. Norge hjalp mange norske borgere på en så rask og effektiv måte som rammebetingelsene tillot.

Samtidig er det viktig å understreke at for mange i Gaza tok det lang tid å få hjelp, og for de som fortsatt har nærstående i området, var og er denne krisen fortsatt en enorm belastning.

Utenrikstjenesten har kontakt med et fåtall norske borgere som fortsatt oppholder seg i Gaza. Det er ulike grunner til at disse ikke har benyttet seg av tilbudene om assistert utreise fra Gaza. Det er per nå ikke planlagt nye assisterte utreiser.