Om donasjonen av F-16 jagerfly til Ukraina

Nyhet | Dato: 16.04.2026 | Forsvarsdepartementet

Norge bidrar som en del av en større koalisjon av allierte og partnere til å hjelpe Ukraina i å utvikle et moderne kampflyvåpen basert på F-16.

Norge har donert seks F-16 jagerfly til Ukraina. Utover donasjonen av fly bidrar Norge med utdanning av ukrainske piloter og støttepersonell for å bidra til utviklingen av F-16 som våpensystem. I tillegg bidrar vi med finansiering av vedlikehold og teknisk understøttelse samt anskaffelse av våpen til flyene. Det er også donert ammunisjon og kommunikasjonsutstyr fra Forsvaret som Ukraina har behov for til sine F-16.

Kommunikasjonen utad om de donerte norske flyene har av naturlige årsaker ikke vært detaljert. Etter oppfordring fra ukrainske myndigheter ble det ikke kommentert nøyaktig hvor mange fly som ble donert eller tilstanden på disse.

Kort om norsk støtte til Ukraina

Norge er en ledende bidragsyter til Ukraina, politisk, militært, og humanitært. Norge skal i 2026 bruke 85 milliarder kroner til å støtte Ukraina. 70 milliarder kroner går til militær støtte og 15 milliarder kroner til sivil støtte. For å understøtte Ukrainas forsvarskamp vil regjeringen blant annet prioritere det maritime domenet, droner, luftvern og arbeidet med å trene og utruste en ukrainsk brigade i en nordisk-baltisk ramme.

Den norske militære støtten til Ukraina er en del av en bred internasjonal innsats, og koordineres blant annet gjennom de ulike koalisjonene for militær støtte til Ukraina. Norge leder den maritime koalisjonen i samarbeid med Storbritannia, og er også med i koalisjonene for luftvern, luftforsvar, droner og elektronisk krigføring.

Om luftforsvarskoalisjonen: Etablering av et moderne vestlig kampflysystem i Ukraina

Etablering av kapabilitetskoalisjoner (samarbeidsgrupper) til støtte for Ukraina ble besluttet i forbindelse med NATO-toppmøtet i 2023. Luftforsvarskoalisjonen skal støtte Ukraina i moderniseringen og utviklingen av et vestlig fjerdegenerasjons kampflyvåpen.

Koalisjonen ledes av Danmark, Nederland og USA, i nært samarbeid med Ukraina. Ytterligere 11 land deltar, inkludert Norge. Norge er med i luftforsvarskoalisjonen fordi vi er et av landene som har donert F-16 jagerfly til Ukraina, sammen med Nederland og Danmark.

Innfasing av et moderne kampflyvåpen er en svært krevende oppgave, særlig i krig. Gjennom luftforsvarskoalisjonen legges det til rette for en helhetlig tilnærming til utviklingen av et vestlig kampflyvåpen i Ukraina. Dette omfatter donasjon av jagerfly, men også opplæring av piloter og støttepersonell, systemer for vedlikehold og teknisk understøttelse, infrastruktur og anskaffelse av reservedeler og våpen. Koalisjonen skal samtidig støtte Ukrainas kortsiktige behov.

Norge faset ut bruken av F-16 i 2021, og hovedtyngden av flyene ble solgt til Romania i 2022. I motsetning til Danmark, Nederland og Belgia har Norge derfor ikke hatt operative F-16 tilgjengelig.

I 2023 ble vurdert at det kunne være mulig å donere seks av Norges gjenværende flyskrog til Ukraina. To av disse ble raskt satt i stand og ble benyttet i opplæringen av ukrainske F-16-piloter i Danmark før flyene ble donert til Ukraina. De øvrige fire flymaskinene har større behov for istandsetting før de er klare for operativt bruk i Ukraina. Ukraina har hele tiden vært klar over hvilken tilstand flyene var i. Alle de seks flyene ble formelt overført til ukrainsk eierskap i løpet av 2024 og 2025 i den tilstanden de var i, og inngår nå i den samlede mengden av fly som styres og forvaltes av Ukraina selv.

Norge betaler for istandsettingen av ukrainske F-16 og støtter i tillegg Ukraina med finansiering av våpen og reservedeler og annen understøttelse av F-16 gjennom den amerikanske såkalte JUMPSTART-mekanismen sammen med de andre landene i luftforsvarskoalisjonen.

Nærmere om norsk innsats for å understøtte klargjøring og vedlikehold av fly i koalisjonen

Vedlikehold av kampfly er en omfattende og krevende oppgave. Flere land som tidligere har brukt F-16 faser nå inn F-35 kampfly i stedet for, og kapasiteten til å vedlikehold av F-16 er begrenset. Det er også utfordrende med tilgang til reservedeler og nødvendige verktøy.

Som følge av at salget av norske F-16 til Romania inkluderer istandsetting av flyene og nødvendige reservedeler, har det ikke vært kapasitet for å klargjøre F-16 for donasjon til Ukraina i Norge. Det er også viktig at løsninger for vedlikehold inngår som en helhetlig tilnærming til utviklingen av et vestlig kampflyvåpen i Ukraina gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Dette gjelder også i Ukraina, som ukrainske myndigheter har anmodet Norge om. Det har derfor ikke vært aktuelt å inngå en bilateral avtale med Ukraina om F-16-vedlikehold.

For å sørge for en langsiktig og bærekraftig ordning for vedlikehold, har Norge i samarbeid med de andre landene i luftforsvarskoalisjonen jobbet med å finne slike løsninger. I dag bidrar Norge til å betale for klargjøring og vedlikehold av ukrainske F-16. Arbeidet gjennomføres som en del av kontrakten mellom USA og det belgiske selskapet Sabena, finansiert gjennom JUMPSTART-mekanismen, der Norge bidrar betydelig med finansiering. Stortinget har vært orientert på egnet måte underveis.

Det er Ukraina, i konsultasjon med giverlandene, som bestemmer prioriteringsrekkefølge på arbeidet ved Sabena. Kapasiteten ved Sabena i Belgia utvides nå, slik at flere av de ukrainske flyene kan vedlikeholdes der.

Om salget av F-16 til Romania

I 2022 ble det inngått avtale med Romania om salg av 32 F-16 fly med tilhørende utstyr slik at Romania kan bygge opp et moderne kampflyvåpen. Salget omfatter i tillegg verkstedutstyr, reservedeler og trening av teknisk personell.

Regjeringen har vært tydelige på at vi vedstår våre salgsforpliktelser overfor vår NATO-allierte Romania, som vi i 2022 solgte 32 F-16 jagerfly til. Salget til Romania var sikkerhetspolitisk viktig ved at det støtter en alliert nasjon i en utsatt og strategisk viktig lokalisering med moderne kampfly.

De tidligere norske flyene benyttes i dag av Romania blant annet til å skyte ned russiske droner som er på avveie mot NATOs sørflanke, samt til å kunne stille opp for andre NATO-land i airpolicing-oppdrag i Baltikum. Romania har i dialogen med Norge vektlagt betydningen av å snarest mulig å få etablert et fullverdig flyvåpen.

Om vurderinger av muligheten for videre vedlikehold av F-16 i Norge

KAMS (Kongsberg Aviation Maintenance Services) og Forsvarsmateriell opplyste nylig overfor Forsvarsdepartementet at det ikke vil være utstyr og deler igjen i Norge etter at oppdraget med å levere F-16 til Romania er gjennomført, til å utføre den typen vedlikehold av F-16 i Norge som er nødvendig for å sette i stand de fire siste F-16 flyene Norge har donert. Utstyr og reservedelene er en del av det kontraktfestede salget til Romania.

For øvrig viser vi til disse svarene gitt Stortinget vedr. jagerflydonasjonen:

• Skriftlig spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (H) til statsministeren
• Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til forsvarsministeren
• Skriftlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til forsvarsministeren (om når)
• Skriftlig spørsmål fra Peter Frølich (H) til forsvarsministeren (i henhold til plan)