Regjeringen skal lage ny strategi for realfag og teknologi

Statsrådene fikk være med elever å lage båter til bølgebasseng under Teknas realfagsdager på Teknisk museum denne uken. Foto: Kunnskapdepartementet

- For å sørge for verdiskapning, velferd og konkurransekraft trenger vi mennesker med rett kompetanse i realfag og teknologi. Det er avgjørende for å håndtere store samfunnsutfordringer innen blant annet teknologi, klima, helse, sikkerhet og beredskap, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Både offentlig og private arbeidsgivere sliter med å få tak i personer med den tekniske, håndverksfaglige og teknologiske kompetansen de trenger. Det er blant annet behov for mer kompetanse i bygg og anlegg, elektroingeniørfag, geologi, cybersikkerhet, informasjonssikkerhet, kvanteteknologi og romfart.

- Vi er nødt til å få opp interessen og kompetanse i realfag og teknologi i hele utdanningsløpet, og dette blir noe av det viktigste jeg og kunnskapsministeren skal gjøre sammen fremover, sier Aasland.

Flere unge frykter matematikk

Norge utdanner færre bachelorkandidater i realfag og teknologi enn våre nordiske naboland, og er under gjennomsnittet i EU. Innenfor noen fagområder er det få eller ingen norske søkere til stipendiat- og forskerstillinger. Dette er særlig krevende på områder der det er krav om sikkerhetsklarering.

Samtidig er det stadig færre som velger realfag i studieforberedende programmer på videregående, og grunnskoleelever har ikke god nok kompetanse i matematikk og naturfag. En av tre norske elever oppgir å bli veldig nervøse når de jobber med matematikk, og høyt nivå av matematikkangst henger tett sammen med svakere resultater. Norge seiler akterut sammenliknet med andre land.

- Matematikk er nøkkelen til å forstå utrolig mye, både teknologi, realfag, økonomi og verden rundt oss. Derfor er det så viktig at norske elever mestrer matematikk, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Er i gang med et løft

Regjeringen er allerede i gang med grep for å styrke realfag gjennom hele utdanningsløpet:

• Prioriterer tiltak for en mer praktisk skole med bedre utstyr.
• Jobber med å forbedre læreplanene i matematikk i hele skoleløpet. Regneferdigheter er løftet tydeligere fram i grunnskolen, og målet er at den justerte læreplanen i matematikk skal gjelde fra høsten 2026. Fra høsten 2027 innføres det to nye matematikkfag i videregående som senker terskelen for å fordype seg i matematikk.
• Utreder om det skal være et nytt teknologifag i skolen.
• Har satt av midler til 2900 nye studieplasser til fagskolene siden 2021. Regjeringen forventer at blant annet tekniske fag blir prioritert når fylkeskommunen tildeler nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning.
• Har i 2026 opprettet 100 nye studieplasser innen kvanteteknologi og lagt frem en styrket satsing på fremvoksende teknologier ved NTNU og UiO.
• Går igjennom doktorgradsutdanningen for å sikre at samfunnet får nødvendig kompetanse på dette nivået også framover. På 20 år er tallet på de som tar doktorgrad mer enn doblet. Samtidig er det uvisst hvor godt denne veksten treffer behovet for utvikling, verdiskaping og kompetanse.
• Har sørget for tydelige FoU-satsinger innenfor teknologi: KI-milliarden og Kvantespranget gjennom Forskningsrådet.

Samarbeid med flere

I strategien, som skal være ferdig i løpet av 2027, skal regjeringen redegjøre for framtidig behov for kompetanse i realfag og teknologi. Det skal vurderes tiltak i hele utdanningsløpet som kan bidra til realfaglig og teknologisk kompetanse i tråd med samfunnets behov.

- Vi skal samarbeide godt med andre departementer og med relevante aktører, blant annet partene i skolen og arbeidslivet, understreker Aasland.

Statsrådene fikk også være med da elever laget papir-raketter under Teknas realfagsdager på Teknisk museum. Hvor høyt vil den fly? Foto: Kunnskapsdepartementet Papir-raketten flyr mange meter opp i luften. Til stor begeistring fra både voksne og barn. Foto: Kunnskapsdepartementet