Praktiske eksempler på bruk av AI i norske virksomheter

Offentlig sektor: Halv tid brukt på innsyn

I Lidingö kommune identifiserte man at sladding av innsynsdokumenter bandt opp rundt fem årsverk. Løsningen: et verktøy som markerer personopplysninger automatisk, før saksbehandleren godkjenner og eksporterer en «ferdig, perfekt sladda PDF». Resultatet er at «de fem årsverkene er omtrent halvert», med høyere fart og kvalitet.

Media: TV 2 effektiviserer journalistikken og tester nye formater

Chris Ronald Hermansen i TV2 beskriver hvordan små, målrettede verktøy gir mest verdi: transkribering, «Kompis leserobot» og en «sitatsak robot». Hver dag starter ca. 50 transkriberingsjobber - et «must have». I undersøkende journalistikk bygget teamet en trygg tjeneste som lot journalistene tidoble tempoet i gjennomgang av dommer - uten å miste nøyaktighet.

Ut mot publikum lanserte TV 2 avatar chatboten KI Kjetil som på ni dager besvarte 70 000 spørsmål og senere fikk EBU sølv.

Industri: Fra manuelle prosesser til virtuelle og robotiske medarbeidere

Jon Markus Lervik forteller at utviklere i Cognite ser rundt 2 % produktivitetsløft uke for uke med AI støtte.

Hos en operatør på sju plattformer er rotårsaksanalyse automatisert med AI agenter: tiden er redusert 97 %, «fra seks måneder til … timer», mens mennesker tar beslutningene. «Det blir altså en virtuell ansatt».

Neste steg er robotagenter som går inspeksjonsrunder og tar vannprøver - live 24/7 på Equinor anleggene på Mongstad og Kårstø - for å redusere støy og gasseksponering og nedetid.

Bank: DNBs digitale assistenter skal løse kundeoppgaver, ikke bare spørsmål

Maria Ervik Løvold peker på skiftet fra FAQ chat til oppgaveløsning: sperre kort, sjekke forbruk, øke kredittkortgrense - ved å koble AI til API er og prosesser. «Det er ikke vanskelig å helle litt kunstig intelligens oppi en bot … det som er vanskelig, er å få den til å gjøre oppgaver.»

Effekten: 85 % av henvendelser løses, 20 % av kundesentertrafikken håndteres av botene, og det gjennomføres 1,5 mill. samtaler årlig - med økt kundetilfredshet.

Språk og suverenitet: Nasjonalbiblioteket bygger norsk AI grunnmur

Wilfred Østgulen minner om at globale modeller «ikke er gode nok på norsk». Nasjonalbiblioteket har digitalisert 700 000 bøker og 4,5 mill. avissider (totalt 16 PB lagret i Mo i Rana), og bruker materialet til å trene bedre norsk tale og språkmodeller.

På oppdrag fra regjeringen utvikles nå generative språkmodeller for norsk og samisk på nasjonal regnekraft, med mål om nedlastbare modeller, frie til bruk for alle - slik at norske tjenester kan forstå både språk og dialekter.

Folk i sentrum - tre ledergrep

1. Start praktisk: Finn konkrete prosesser der AI kan ta én oppgave i en kjede - ikke «AI i virksomheten» som abstrakt mål.
2. Bygg kultur: Pek ut champions, gi rom for eksperimentering, og vær åpen om fallgruver og feil.
3. Kryssfunksjonelt lagarbeid: La fagfolk, teknologi, risiko og compliance utvikle løsningene sammen - ledelsen må stå i endringen.

Norske virksomheter lykkes når AI forsterker menneskers arbeid: raskere innsyn, mer effektiv journalistikk, tryggere og mer robust industri, bedre kundeopplevelser - og en språkplattform som forstår Norge. Gevinsten handler like mye om organisering, folk, endringsledelse og kompetanse som om modellvalg.